4. jan, 2011

Nyttårsforsett

Hver nyttårsaften har jeg ett og samme nyttårsforsett, nemlig det å ikke ha noe nyttårsforsett. For meg er det helt malplassert å ta viktige beslutninger med utgangspunkt i kalenderen og ikke ut fra et dypt følt ønske og den motivasjon som følger av det. Men det å snu det siste kalenderbladet hvert år inviterer meg uvegerlig til å kikke over skulderen og gjøre opp status, et slags livets årsoppgjør med alle dets aktiva og passiva, debet og kredit. I det perspektivet gjør jeg meg ofte noen refleksjoner som kanskje burde få konsekvenser for framtida. For, som Arnulf Øverland sa,

Da er det gjort
Der går ingen veg tilbake
til det du engang forsømte.
Tiden lukker seg bak dig
som døren bak den dømte.
 
Og ingen fremtid er åpen,
når selv du har stengt din port
og kastet nøkkelen fra deg.
Da er det gjort.

Livet er litt bakvendt på det viset at det må leves forlengs og forstås baklengs, men når jeg stopper på årets siste kveld og ser meg tilbake, ser jeg bit for bit

Vegen jeg går
Vegen je går kan ingen vise meg på et kart.  
Han gjømme seg i skoga, en tråd
vevkjerringa har strekt frå gren tel gren.
Vegen je går er solblaffet i døggen om kvelden,
han er bråtebrannen i dom døde stråa,
han gjømme seg bak den stinne røken.
Han gjømme seg, han kjæm itte fram
før jeg snur meg den kvelden je er framme
og sola bade låge åser i rødt.


som Ove Røsbak sa en gang.

I søket etter meningen med livet overser en ofte det mest nærliggende, nemlig det å gi livet mening. Det jeg som regel angrer mest på ved slike årsoppgjør er jo alt jeg IKKE gjorde og alle mulighetene jeg forsømte! Fordi jeg ble for opphengt i en eller annen hensikt, en uendelig rekke av gjøremål som bare måtte gjøres. Og ikke noe er så bortkastet som å gjøre godt og grundig noe som ikke skulle vært gjort i det hele tatt! Noe som fortrengte det å leve, å kunne tillate seg å være her og nå, slik Piet Hein filosoferer over i sin

Juni sonett
En mængde folk har misforstået
pointen udi livets spil:
Hvis noget ikke er til noget,
så er det ikke noget til.

Det er et vildskud af forstanden
at ingenting har eget værd,
at alt er midler til hinanden,
og målet aldrig nu og her.

Det er et tosset krav til ting,
at deres mål skal gå i ring.
Men hvad var livet uden lyse nætter
og gøgekuk og balsampoppelduft
og kærlighed udover al fornuft
og stjernestøv og tivoliraketter

Nei, det eneste som minner om et nyttårsforsett hos meg er ønsket om å bli enda mer meg selv, for mine nærmeste og alle andre rundt meg, og mer hos meg selv, bevisst de verdiene som gir livet mitt mening. Håpet mitt er at vi skal oppfylle Erik Byes aller siste oppfordring, nemlig sammen å skape

Vår beste dag
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag!
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Stien som vi gikk i går, er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte
og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag - den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag!
Hør maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Fjorden vår er like ny og blå og blank.
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank!
Mangt skal vi møte
og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag - den kan bli vår beste dag.

Kjære, lytt til mørket når vår dag er gått.
Natten nynner over fjerne åser.
Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått,
mer, kan hende, enn vi har forstått.
Månen over tun og tak er like ny,
men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i morgen skal bli vår beste dag!

Måtte dere også få gjøre hver dag til deres beste dag!!