9. jan, 2009

Shalom Salaam

Vi nordmenn lever trygt og godt i et rolig hjørne av verden, fornøyd med oss selv og oss selv nok på mange vis. Vi har nok med vårt eget, og stenger nok mer enn de fleste andre folkeslag annet og andre ute. Dette skjermer oss for mye, som når krig og elendighet strømmer inn i stuene våre gjennom radiohøytalere og TV-skjermer. Men det har også sin pris, slik som Hans Børli beskriver i

Vinterlandet
Du kledde deg etter klimaet, men du fikk
dyrt betale  for vinterhabitten du bar:
De váreste kjærtegn,
det mykeste av medmenneske,
rørte engstelig ved deg
uten at du visste din nådestund.
Lett som ei dónfjør i snøvinden
streifet en sky ømhet ansiktet ditt, men
du luntet vadmålsgrå videre.
Trudde at også dét var
et snøkorn.

Jeg tror vi som mennesker tjener stort på å slippe verden tettere innpå oss.

Sommeren og høsten 1973 besøkte jeg to gamle venner på en kibbutz i Israel, Hannah og Eliezer, Leda blant venner. De var overlevende flyktninger fra pogromene i Russland og Polen, Warsawa-ghettoen og nazistenes KZ-leire. Begge var innbitte sosialister og slo seg etter hvert ned i et kollektiv, kibbutzen Mishmar Ha’emek i dalen nordvest for Carmelfjellet med utsikt østover mot Jordan-elva.. Etter uavhengighetserklæringen 14. mai 1948 krysset bl. a. Irak og Syria elva og grensen til den selvoppnevnte nasjonen og inntok etter hvert det som i dag kalles Vestbredden. Frontlinjen lå bare et steinkast fra Mishmar Ha’emek, og i nattens mørke og stillhet kunne de høre arabiske og tyske kommandorop rett utenfor husene. Det som gjorde mest inntrykk på meg var likevel Hannahs beskrivelse av bomberegn og prosjektiler som haglet inn over sivilbefolkningen og av barnas frykt og hjelpeløshet. ”Er det nå vi skal dø, mamma?”

Vel 60 år senere ser vi bilder og hører tilsvarende øyenvitneskildringer fra Gaza. Uansett hva man måtte mene og tro om disse konfliktene og hvem som har skyld i hva, er det umulig å bli uberørt av de uhørlige tragediene som rammer sivilbefolkningen på Gaza. Det ser ut som om voldspiralen på ingen måte vil vikle seg ut i dette området, den eneste svaret på begått urett er en ny, gammeltestamentlig urett, urett som i stadig større grad rammer sivile og uskyldige.

Hvor er det blitt av det virkelige innholdet i jøder og araberes vanligste velkomsthilsen, shalom og salaam, ord med samme rot og samme betydning, fred?

Sterkt berørt, men med en følelse av total maktesløshet blir man sittende å ta inn og føle med alle de som rammes. Slik maktesløshet gjør meg som regel tilnærmet handlingslammet, det hele er for stort og vanskelig til at man kan gjøre noen som helst. Hans Børli gjorde seg imidlertid noen tanker

Etter Auschwitz
Det er hardt
å se seg selv i øynene
etter dét som hendte i Auschwitz.
I Hiroshima.
I Song My –

MEN VEND IKKE SPEILET.
Tro ikke
at helvete hadde vært mulig
uten deg og meg.

I dag hadde nok n’Hans oppdatert listen over overgrep, og tatt Gaza med.
Det som gjør det hele enda mer håpløst er at disse krigshandlingene, i tillegg til den lokale katastrofen, understøtter holdningene og rekrutteringen til begge siders fundamentalistiske og voldelige allierte over hele verden, og legger grunnlaget for enda en generasjon terrorister og selvmordsbombere.

Så i går tok jeg toget til Oslo. Jeg ble møtt av tåregass, flyktende menneskemengder og kaos. En demonstrasjon til støtte for krigen var blitt møtt med steinkasting og annen voldsutøvelse fra en gjeng ytterliggående ungdommer på kanten av samfunnet. Nok en absurditet, en ny urett for å rette en annen urett. Sjøl gikk jeg sammen med femten til tyve tusen andre i fakkeltog for fred. Ikke stort til handling sammenliknet med Mads Gilbert, Erik Fosse og andre som setter liv og sikkerhet på spill for å hjelpe der det trengs, men i hvert fall et fattig uttrykk for medfølelse for alle ofrene og en sterkt følt ytring om at dette er totalt uakseptabelt.

Opplevelsene i går ga meg atskillig grunn til ettertanke, spesielt når makthaverne og våpenbesitterne på begge sider, over hodet på de som lider, i dag avviser FNs unisone krav om våpenhvile: Hva mer kan JEG gjøre for å gjøre helvete litt mindre mulig…

Shalom/salaam til dere alle!