6. jan, 2009

Sterk, naken og livstyvene

Mørk og hustrig torsdagskveld, været har slått seg, og kulda slår inn. Jeg sitter i sofakroken med ullteppe over skuldrene og blar i gamle bøker for å finne et tema til uka Ord for helga! I det jeg drar fram Marie Takvams ”Eg har røter i jord”, faller et gammelt medlemsblad, ”Lyrikkvennen” ned på teppet. Jeg blar litt fraværende gjennom trykksaken, bestillingskuponger fra åttitallet har liksom ikke lenger den samme interesse, men stopper brått på siste oppslag. Der pleide leserne få presentere sine egne dikt, sjelden store verk, men av og til dukket det opp ting som ga sinnet bilder og assosiasjoner å jobbe med. Og jammen var det ikke noe jeg absolutt kjente meg igjen i , i dette bladet også, nemlig Marit Ormåsen som litt banalt, men stolt proklamerte at

Jeg er stolt av …
Jeg er stolt av
alle mine spørsmål.

Jeg er glad i
min søken etter svar.

Jeg ser verdien
i alle stormer.

Jeg vil ta vare
på alvoret og dybden.

Jeg er stolt av alle
utrettelige forsøk
på å forstå.

Mine funn om mennesker
mine funn om deg
mine funn om meg selv
mine funn om livet
er for meg
de skjønneste edelstener.
alltid vite mer
kjent med –
komme nærmere –
føle mer –
søke mer –
se mer –
forstå mer –
oppleve mer –
det er for meg
min plikt
min drøm
mitt ønske.

I søken etter slik ”innsikt” og ”utsikt” må du kaste av deg rustningen, våge å stå naken med alle sanser åpne for inntrykk. Jeg tror mange, kanskje de fleste, mennesker er svært engstelige for å eksponere seg slik, faren for å bli såret overskygger nysgjerrigheten på livet. Marie Takvam beskriver hva som kan skje når du

Byd fram di hand
Byd fram di hand
og kjellermannen fyller henne til randa
med sorg.
Byd fram di hand
og den nakne finn henne naken for hogg.
Byd fram di hand
og den fattige hånar deg for din fattigdom og truskuld.
Byd fram di hand
og drag henne til deg med djupe sår
og med djup visdom
som yter deg kraft
til enno ein gong å byde di hand fram.

Helge Torvund sier det naturligvis enda kortere i sine

Kortdikt fra Opp i dagen

Det er ingenting
som er skjult for deg

om du løfter vernebrillene


Vernebrillene beskytter, men hindrer deg også i å se. De gir tunnelsyn, perspektivet forvrenges og blir borte, du ser bare det som er rett foran deg og går kanskje glipp av det vesentligste, som i et annet kortdikt

Treporten er stengd
med kjetting og hengelås

Men gjerdet er borte!


Nei, livet er for kort til ikke å oppleves fullt og helt! På godt og vondt. Motsetningene gir kontrast og forsterker de gode opplevelsene. Som Hans Børli sier i diktet Louis Armstrong:

….Svar meg,
hvor stor sorg skal til…
hvor stor sorg skal til
for å nære en ren glede?

Eller som når nysnøen har lagt seg på hytta, jeg kommer hjem fra lang skitur i solefallet, svett og varm. Fyrer hardt på peisen, kaster klærne og hiver meg i nærmeste snøfonn. Vasker meg med vann i fast form til huden er nummen og frosten biter i tåneglene. Ikke særlig behagelig der og da, men du så godt å komme inn i varmen, frottere seg med det digre badehåndkle som henger foran peisen og sige ned i stolen med en stor kopp rykende te mellom hendene!!

Måtte dere få en ”naken” helg!!