20. aug, 2010

Glad dag!!

Fredagsmorgenen sniker seg inn gjennom glippen over gardina på soverommet, vekkerklokka har ringt, jeg ligger og ”morrar” meg og gleder meg til dagens som skal komme. Umerkelig stopper tankene foran et mentalt veikryss: Hva med Ord for helga!? Har jeg noe jeg vil si i dag? For som Jan-Magnus Bruheim har jeg jo innerst en mening med

Mine ord
Mine ord skulle vera
som dogg um morgonen
glitrande over
skjelvande blome-venger.
Som varme solstråler
over dei rimkvite enger
skulle dei vera.
Som greiner på treet
voggande fyrste vårfugl.
Og liksom drivande skyer
du ser mot ein bakgrunn
av vårblå himmel.
Eg ville dei skulle stå
som ei øy i havet
brenningen bryt imot.
Som ljos gjennom myrkret
visande fárleid
og veg til hamn.
Som ein ljodbøye kling
for farlege skjer,
skulle dei vera.
Stille skulle mine ord vera.
Så stille at du kjende
eit sinn røre seg
og høyrde eit hjarta slå.

Kroppen tar morgenstemningen innover seg, kikker seg tilbake, husker gleden over livet og sier klart fra: Ferie er bare helt herlig! Og tanken samstemmer, det å bryte opp fra rutinene og gjøre noe annet, være noe annet, et annet sted, det er bare flott drivstoff på veien videre.  Tenk bare som Randi S. Nielsen på at man


En gang i blant
En gang i blant skulle en ta seg tid
til å gjøre nær sagt ingenting.
La timene rusle litt sakte forbi
og la tankene fly litt i ring.

En gang i blant skulle en stoppe opp
- uten formål og uten grunn,
bare sitte i fred med sin kaffekopp
og bare «være» en liten stund.

En gang i blant skulle en roe seg ned
og se alt i litt større perspektiv -
gi tankene tid til å dvele litt ved
hva en egentlig vil med sitt liv.

Jeg dro på stølen, stelte kyr og klatret i fjell. Ikke fritt for at jeg med tindebestigerens filosofiske perspektiv delte Åse-Marie Nesse sitt

Utsyn
I Nedover-dalen
er det farleg glatte bakkar
med motsett forteikn
altfor lett å kome på gli
berre strake vegen, strykande
her er ingen motstand
berre fargelaus medvind
eit makeleg flog
i ingen himmelretning
og utan veger
På Oppover-fjellet
er det alltid ein ny avsats
å hake seg fast i
stå der i si fulle høgd
eit gjennomblåst sekund
før neste etappe
utsyn på utsyn opnar seg
alt er fridom og valg
alt er vilje og veg.

Så jeg kommer definitivt til å fortsette med å bestige livets oppoverfjell, både på grunn av opplevelsen det gir på toppen og for alt det gode aktiviteten og endorfinene gjør med kroppen. Som Annie Riis føler jeg av selve Livet kommer på

Besøk
Tenk å ha en kropp også
som Livet plutselig
stikker hodet inn i
og sier:
Her var det da deilig!

For det er jo ikke bare ferien som er bra! Livet blir jo stort sett hva man gjør det til, og da blir holdningene, hvordan du forholder deg til deg selv og verdene omkring deg helt avgjørende. Kolbein Falkeid har lært meg hvordan jeg midt i all tilsynelatende rutine skal møte hver eneste

Morgen
Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.

Jeg følger gjerne hans oppskrift for en

Glad dag
Å gå langs bredden av et vann
og brått se vannets våte ansikt glitre
for første gang i speilet, nyfødt, åpent
med himmelen i huden og det mørke dypet
som et slep av utslått hår.

Å ta på furutreets sprukne bark forsiktig
og sakte tyde med den blindes kloke fingre
de knudrete hieroglyfene, lese
stammen for første gang og føle
stor ømhet for et helt tilfeldig tre.

Å kjenne det rå, ubebodde huset inni seg få besøk
etter en lang, kald vinter.
Høre vinduer bli åpnet, rom luftet
og liv på liv trukket opp, så latteren
står rett i taket.

Måtte Livet komme på besøk til dere denne helgen (også…)!!