14. mar, 2014

Trygghet i forandringens tid

Verden er kontinuerlig i forandring. Hele tiden skjer det nye ting, nye ting oppdages og ny kunnskap erverves. Og det hele skjer stadig raskere. Dr. Stockmann i «En folkefiende» postulerte at «En gjennomsnittlig bygget sannhet varer vanligvis 17-18 år, av og til 20, sjelden lenger». I dag er de aller fleste «sannheter» ferskvare, med atskilling kortere holdbarhet og enda større farer knyttet til bruk utover korrekt anvendelsesområde og  «best før». Det er utfordrende både for organisasjoner og enkeltmennesker å forholde seg til disse kontinuerlige og uoversiktlige endringene, ikke minst det å sortere dem i hvilke som er irrelevante, hvilke som betyr lite og hvilke vi virkelig må ta inn over oss og forholde oss til.

Vi mennesker er veldig forskjellige år det gjelder holdninger til og reaksjoner på forandring. Når forandringens vind blåser, heiser noen seil og leker seg med vind og bølger, mens andre kryper i skjul og venter på roligere vær. Kjell Aukrust beskrev disse to sidene av seg selv i de to karakterene Solan og Ludvig som deler seng og bord oppe i Flåklypa.

Solan Gundersen er morgenfugl, nonchalant og ble ruget ut av egget i et ospetre nær Glomma. Han er evig optimist, har alltid på filttøfler, strikkeskjerf, og har ikke spesielt høy moral. Ludvig sover lenge om morgenen, er plaget med høysnue, er pessimistisk og redd for det meste, spesielt forandringer («det er fali det».) Han er saktmodig, litt sær, og trives best når alt forblir ved det gamle. Holdningene er preget av et skjellsettende møte med traumatiserende teknologi i barndommen; «skamklipt, kort i nakken og tett ved øra».

Skal en organisasjon lykkes med større omstillinger og endringer, er det noen ting som er viktigere enn andre. Det aller viktigste er å motivere ledere og medarbeider for nødvendigheten av endring, helst ved å synliggjøre en krise eller en særdeles løfterik og fascinerende visjon. Det er alltid to typer krefter i sving, drivkrefter og motkrefter. Motkreftene vil alltid peke på kostnaden ved omstilling og alt som fungerer slik det er. Men det hjelper ikke å være på rett spor om man står stille og de andre togene går. Da blir man overkjørt, gjerne før enn siden. Som enkeltmenneske kan man forsøksvis forholde seg som fotgjengeren Gudleik Knotten i samme univers som Solan og Ludvik. Da han ble overkjørt for tredje gang sa han «men men, alt blir jo en vane, bare man vender seg til det!». Organisasjoner vil imidlertid ikke overleve med en slik strategi.

Det neste man må lykkes med er å få individene i organisasjonen til å heve seg litt fra sitt eget ståsted og se på organisasjonen som helhet, hvilke rammer og forventninger som foreligger utenfra og hvorledes organisasjonen best kan løse de utfordringene som oppstår i det farvannet. Det handler om å få alle til å erkjenne at «det som er bra for tuen, er bra for mauren». De fleste ledere og medarbeidere i en organisasjon vil være hemmet og frustrert over (alt) det som ikke fungerer optimalt, alle «bøyger» som må omgås og hindringer og vegger man møter. Endringsprosesser gir unike muligheter til å påvirke slike begrensninger gjennom lederskap og medarbeiderskap. Lederskapet ved å føre medarbeiderne til et sted de ikke har vært før på en måte som skaper forventning og nysgjerrighet, medarbeiderskapet ved å se, påtale og utvikle de muligheter som åpner seg i det nye landskapet.

Idet ordet «endring» blir uttrykt, begynner enhver umiddelbart å spekulere over hva dette kan bestå i og hvilke konsekvenser dette har for en selv. Dette er en helt naturlig reaksjon, men tilnærmingen vil variere, alt fra «yezzz, endelig skjer det noe på dette gamlehjemmet» til forestillinger om et organisasjonsmessig og personlig ragnarok: Mister jeg oppgavene mine, mister jeg kollegaene mine, mister jeg sjefen min, må jeg flytte eller slutte? I denne usikkerhetsfasen tror jeg det er svært viktig både for ledere og ikke minst medarbeidere å møte den enkelte der vedkommende måtte befinne seg, enten det er vill lek på seilbrettet eller fryktsomt sammenkrøpet i skjul, på en måte som kan inngi følelse av mestring og dermed den trygghet som skal til for å avvente den roligere organisasjonsmeteorologiske tilstand som følger når de konkrete løsninger er på plass og konsekvensene akseptert. Kanskje friste noen til å våge seg utpå bølgene. Det handler også om å ansvarliggjøre medarbeiderne i forhold til forutsetninger og beslutninger, og å myndiggjøre dem i forhold til å finne og fylle sin rolle i den nye virkeligheten, å se seg selv i organisasjonen og organisasjonen i seg selv, liksom å se detaljene i helheten og helheten i detaljene. Ikke minst om det Albert Einstein beskrev slik:

«From the standpoint of daily life, there is one thing we do know: that we are here for the sake of each other - above all for those upon whose smile and well-being our own happiness depends, and also for the countless unknown souls with whose fate we are connected by a bond of sympathy. Many times a day I realize how much my own outer and inner life is built upon the labors of my fellow men, both living and dead, and how earnestly I must exert myself in order to give in return as much as I have received.»

I dette perspektivet kan vi jo slutte oss til Kjell Aukrust som i boka «Guttene på broen» satte ord på

Ludvigs aftenbønn
Store altstyrende, takk for at jeg i dagens løp ikke er overkjørt, men fortsatt ved god helse.

Også takk for konglene på trærne som bærer frø. Pass på at smågrisene kommer velberget gjennom juleslaktinga.

Hold øye med innestengte burhøner, og påse at de slipper ut til jul, slik at de får rettet ut fjærne og strekt seg litt etter anstrengende verping.

Pass på Norges Bonde- og Småbrukarlag, så de ikke bruker sprøytevæske på alt som spirer og gror.

Hjelp husfruen, slik at hun finner igjen gryteklutene sine som hun har forlagt.

Også skulle jeg høre fra min husbond om Vår Herre kunne ta til seg en bestemt ligningssekretær litt tidligere enn planlagt.

Også til slutt, sørg så endelig for at herr Solan Gundersen som ligger innerst får seg fast arbeid.

Måtte vi alle beherske vinden denne helga!