13. des, 2013

Vonde knær og mjukt sinn

I dag våknet jeg tidlig. Levd liv slår av og til ut i kroppen min. Høyrekneet banket og brant som om et par kraftfulle rallare holdt på med feisel og bor der inne. Årsaken var ikke overanstrengelse, tvert i mot. NSB hadde en dårlig dag i går, togene stoppet og jeg ble sittende i en trengt stiling på et overfylt tog i halvannen time mens vi ventet på å komme fram til en stasjon. Dyrlegen fikk bekreftet at gamle øk alltid reagerer på bøyeprøven*.

Nå ja, etter hvert kom jeg meg ut på badet og hilste på den tydelig selvmedlidende eldre herren i speilet. Det slo meg at han der, han kommer ikke til å få noen god dag om han ikke skjerper seg. Møter du dagen med blikket rettet mot smerter og negative ting utenfor og innenfor deg selv, blir opplevelsen deretter. Så jeg rettet et heller morskt blikk mot pinglen i speilet og formante ham med Hans Børli

Hold sinnet ditt mjukt
- Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Det så ut til å virke, sinnets mjukhet smittet over på kroppen og jeg steg ut av badet som en nykonfirmant, nåja i hvert fall en langt bedre utgave av meg selv. Jeg kysset muntert allerkjæresten på kinnet, ønsket henne en god dag og begav meg ut i den store verden.

Det var en nydelig morgen, klar himmel som så vidt var begynt å rødme i øst og akkurat nok frost til at det ikke var sølete. På spaserturen fra stasjonen opp til jobben ble jeg vàr to skikkelser som sto utenfor en gatedør, en far travelt opptatt med å snakke i telefonen, og sønnen på 4-5 år som fortvilet forsøkte å få kontakt med faren. Han hadde tydeligvis nettopp fått et flott Star Wars lasersverd som blinket blått og spennende mens han fektet mot faren. Denne var imidlertid et helt annet sted, imivert av den magiske smarte telefonen sin til en dimensjon hinsides guttens verden. Jeg kjente igjen lekenheten til gutten, og følte som Rolf Jacobsen at ja,

Dypt der inne
Dypt der inne,
bakenfor det tunge kneet mitt i dag
ligger et annet kne,
litt skittent og med skrubbsår på.
Og inne i fingrene mine, alle fem,
ligger en liten hånd, en annen,
ennå litt engstelig, men varm.
Og langt inne i skallen min,
helt innerst der,
kribler det av andre tanker,
rare og små, nesten med hyssing rundt, men de puster ennå.
Fulle av forventning, nesten av fryd.
Det hender det klør i dem
- de vil ut og leke gjemsel med meg. Ofte -ofte
Men da er de borte plutselig.
Jeg finner dem ikke igjen.
Det har gått så mange år,
og blitt så mange svære lag av tid utenpå alt.
- Men kom igjen da dere.
Kom igjen, så løper vi og gjemmer oss alle, alle.

Jeg klarte ikke å dy meg, men plukket opp et halmstrå som hadde falt ut av et fuglenek og lot som jeg ville fekte med gutten. Han lyste opp, kom mot meg og vant raskt den ujevne kampen mellom lasersverdet og halmstrået. Jeg ba om nåde og fikk det med en gang, hvorpå han snudde seg mot faren og ropte: «Pappa, pappa!! Han der kunne leke, han!». Dessverre helt uten annen respons enn at faren holdt fingeren for det ledige øret og snudde seg vekk. Guttungen snudde seg mot meg, smilte og slo ut med hånda: «Du er fri!»

De siste metrene opp Thereses gate og de fire trappene opp i 5. etasje til kontoret gikk mye lettere enn vanlig. Vel inne fant jeg kontorets halvmørke opplyst av det utrolig vakre morgengryet i øst og jeg bestemte meg umiddelbart for at denne dagen, den skal jeg møte med femåringens åpne og lekne sinn.

*Bøyeprøve: En test som dyrlegen bruker for å finne ut hvorfor en hest er halt. Ved å bøye ulike ledd en god stund, vil det vonde leddet gjøre enda litt vondere og viser seg ved ekstra halthet.