31. mai, 2013

.., den er så svinnende kort den tid…

I dag er det siste arbeidsdag (nåja, i hvert fall i fast jobb) for en av mine gamle venner. Ikke gammel  som menneske, til tross for antall år han har lagt bak seg, men gammel som venn.  Og som alltid ved slike milepeler synes man den kommer alt for fort.

Ved slike anledninger ble man i eldre tider gjerne hilset med «Hvil deg borger, det har du fortjent» (Nåja, enkelte har vel takket av en sjef eller en kollega med en freudiansk forsnakkelse og sagt «… det har VI fortjent»).  Men jeg har ikke særlig tro på alders hvile, da blir dagene fort fattige og tiden renner fortere. Nei, jeg har, som min «gamle» venn (diktet henger fortsatt på oppslagstavla på hans forlatte kontor), mer sans for Ingvar Moes

Perspektiv
Du skal skaffa deg frø
før moldjordo fryse
Du skal ulma og glø
mens du ennå lyse
Du må handla litt fort,
for butikkane stengje
Me skal leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.

Du ska dansa kvar dans
mens tonane strøyme.
Og drikk utan stans
nå’ livet det fløyme
Men rot di kje bort
dei draumar du vrengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.

Nå’ hu ber deg bli,
så skund deg å svara
D’e dårligt me ti’,
men la di då vara
tå finaste sort
di ordo du slengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.

Så kom an og lev,
for sjøl om du tøkje
at livet er strev,
så e der så møkje
du aldri får gjort
Og sorgjo, hu sprengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje.
 
Så fortsett med å glø og lyse, min venn, det er mange som setter pris på lyset og varmen!

Det som kanskje gir tida mest innhold, og dermed gjør at den oppleves lenger og rikere, er opplevelser. Helst noen nye som du deler med noen.  Det sosiale aspektet gir opplevelsene en ekstra dimensjon («No man is an island…»). Hans Børli har også et liknende perspektiv på tida, der han i mitt hode sitter på kjøkkentrammen på Oppistun Børli, heimplassen sin en

Junikveld
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Denne helga har du en flott sjanse til dette! I dobbelt betydning!  N’Hans vokste opp på en liten plass ved Børen sjø innpå skogen mellom Nes og Vestmarka, og hver sommer, den første søndag i juni, arrangerer Hans Børli-selskapet Junikveld på Oppistun.
 
 
Måtte dere få dele opplevd liv og heggeduft denne helga!!