16. mai, 2013

Det store i det små

Så kom den, dagen jeg visste ville komme, men ikke hadde planlagt for på en stund Så kom den, dagen jeg visste ville komme, men ikke hadde planlagt for på en stund ennå. Første dag etter påske forlot jeg alle kjente og kjære medarbeidere ved DK Romerike og ga meg hovedstaden og hovedkontoret i vold. I sannhet en dag med blandede følelser!

Men gjort er gjort og spist er spist. Jeg har gjort meg til et slags modus operandi å tenke som så at jeg ved enhver korsvei gjør meg de refleksjoner som tilgjengelig kunnskap gir grunnlag for, og siden ikke angre beslutningene som følger, selv om tiden skulle vise at valget kanskje ikke var optimalt.

Og se! Den nye jobben er utfordrende og spennende, jeg får brukt meg selv på nye måter og har fått en flott skokk med nye kollegaer. Og så slipper jeg å ta ansvar for mer enn det jeg selv gjør! Det gir meg f.eks tid til å gjenoppta tradisjonen med et ukentlig Ord for helga! Felttoget for god lyrikk ispedd noen personlige betraktninger (eller omvendt, alt ettersom….).

Mangt har skjedd meg siden siste Ord, blant annet har jeg giftet meg! Slikt gir uvegerlig nye perspektiver på ting, blant annet i forhold til hva man bruker tida si på. Jeg har fått et helt annet perspektiv på prioriteringer og planer, og merker hvorledes jeg sanser og opplever verden på en annen og mer nyansert måte. Tidligere fyllte jobben både arbeidstid og fritid, den var min viktigste hobby, men fortrengte livsnødvendige behov som nære venner, opplevelser og avkopling. Det har fått meg til å erkjenne sannheten i Hans Børlis refleksjoner rundt

Sus i myrull
Livet er ikke alltid
et heseblesende kappløp med døden.

Livet er ikke bare
titusen strevsomme steg
mot små mål.

Nei, livet er rikt nok til
å være bare sus i myrull - -

Livet er rikt nok til
å glemme timene og brødet
og døden.

Men alle disse flittige –
med lønningsposer og armbåndsur
og spisestue i lys bjørk…?
De er så gjerrige på minuttene.

Ropet fra hjertene drukner
i larmen fra stempler og stål.

Men myrull suser i sønnavind
den enkle sangen
som hjertene minnes i maskinhallene.

Og ensomme fugler
seiler i sol,
seiler i sol og skriker - -

Det slår meg stadig oftere hvilke opplevelser og inntrykk som fester seg og følger meg videre, hvorledes stemninger og følelser er minst like betydningsfulle som hendelsene i seg selv. Omtrent slik n’Hans beskriver det i

Et tiendedels sekund
Stygglenge sea nå
Je låg ei vårnatt ved en stokkeld
innved Grøne Laugga heime på Fjellskogen.
Ventet på orrhanaspellet i gråninga.
Natta var klar og stille,
et månesnei over Bjønnstadseterhøgda
la som et dimt skjær av sølv i
det augevåte aprilmørket.
Plutselig hører je
sukkende sakte vengeslag over meg.
Je glåmer opp

da ser je et tiendels sekund
Nordstjerna skinne kaldt
mellom de utspilte svingfjørene
vengen til ei trane.

Mindre enn et tiendels sekund,
men sea har je levd
lange år
som tar mindre plass i hjertet mitt.

Måtte dere oppleve noen minnerike tiendeler denne helga!!