13. apr, 2012

Sommerdagen

Hustrig, grytidlig aprilmorgen! Smyger meg sammenkrøpet og halvt sidelengs inn i hverdagen og over gårdsplassen, mens jeg prøver å skjerme kropp og sinn mot nordavind og drivende tåkeyr. Det er som om været siver gjennom skallen og frostbiter tanken; skulle så inderlig gjerne blitt hos i varmen på nattleiet. Så, idet en skygge av mer lys glir umerkelig over lauvløse trær, hører jeg ham igjen. Svarttrosten, den evindelige optimisten, slår sine eksotiske triller i sikker forventning om det som skal komme. Og det smitter over på meg, som på n’Hans når han hørte

Svarttrosten synger i regnet
Måtte mørket i meg alltid være
et groende mørke!
Som barflekker mellom snøgrimene
tidlig på våren: Blåveissteder
der svarttrosten synger i regnet
og snømugne lauvblad på bakken
skjelver sakte og rører på seg
når symreknoppene uendelig langsomt
løfter dem på skrå mot vinden.

Sjøl om en skulle føle det aldri så hustrig og mørkt, har Helge Torund fullstendig rett i påminnelsen han korthogd åpner sin siste diktsamling (Alabama?) med, nemlig

lyset
du treng
finst

Kort og godt, du må bare rette nakken og se ordentlig etter!

I morgen er det jo også 14. april, sommerdagen! Dagen da vi snur primstaven, legger kulde og vinter bak oss og tar fatt på sommersiden. Merkedagen stammer fra førkristen tid, og typisk nok er primstavmerket for sommerdagen er et fruktbarhetssymbol, et tre. Fra tidligere tider var det en viktig dag, mange steder feiret med en stor fest, i hedensk tid gjerne med fruktbarhetsritualer. Etter Svartedauen ble dagen også gangdag, dvs at prest og menighet gikk i prosesjon rundt åkrene, stenket dem med vievann og velsignet dem for å sikre godt år. Fra denne dagen kunne man på ny høre matklokkene kalle gardsfolket inn ved dugurdsleite, etter å ha vært tause helt siden høstinga var avsluttet.

Dagen var også flyttedag, dvs en av de to dagene da tjenestefolk hadde lov til å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Arbeidsavtalene var knyttet til flyttedagen.  Rester av slike ordninger varte helt fram til første verdenskrig.

Det var også mange værtegn knytta til sommerdagen, været denne dagen fortalte hvordan vår og sommer skulle bli. Så jammen lar jeg meg rive med av Astrid Hjertenæs Andersen og blir med på hennes

Våroffer
Jeg gir meg over til de grønne sletter.
De lange myke linjene som bølger
og risler med sitt spirekorn i vinden.
Jeg bøyer meg for vårens unge bjerker
som er så smale og så danselette
mot graners dragende mysterium.
Jeg ser dem godt. Den nye sommers kyr
som gresser stille under hedningmånen.
Den sorte hoppen som står vakt i gresset
for vårens barn. Den fløyelsbrune folen.
Og du min elskede som deler med meg
din vår ditt åndedrag og dine drømmer
vil møte meg i dette høye lyset.
Hvor alt av kjærlighet er dypest sammen

Måtte din helg stå i lyset og det groendes tegn med gode løfter om et godt år!!