9. mar, 2012

Om å holde seg med ravner

Som alle desentraliserte og skjønnsutøvende offentlige instanser har Mattilsynet krav på seg om å være ENHETLIG. Dette er ikke minst blitt aktualisert av Riksrevisjonens forvaltningsmessige gjennomgang av Mattilsynets virksomhet. Jeg blir imidlertid slått av det forhold at “alle” snakker om enhetlighet, men at ingen så langt har definert begrepet entydig og konkret. Jeg er en så enkelt person at jeg trenger å vite hva det er å være enhetlig før jeg kan bli enhetlig. Vi har kommet et godt stykke på vei med en handlingsplan som sier noe om hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre dette for å bli mer enhetlige. Det er også laget resultatindikatorer, “laboratorieanalyser”som skal fortelle oss om tilstanden. Så gjenstår det å se hva slags prøvesvar vi får, og hva slags virkelighet disse egentlig beskriver.

Men jeg sitter fortsatt igjen med spørsmålet: Hvordan vet jeg at jeg er enhetlig i handlingsøyeblikket?

Et av konsulentfirmaene som har vært inne i Mattilsynet uttalte at de aldri hadde vært borti en organisasjon hvor så mange mente så mye så sterkt om så mye hele tiden. Sikkert ganske korrekt observert, ettersom vi har mange, erfarne og høyt kvalifiserte medarbeidere som både har meninger og mener seg meningsberettiget. Slik det ble utlagt fikk jeg imidlertid et mentalt bilde av en saueflokk uten gjeter. Et slikt bilde vil fort kunne få uheldige konsekvenser om det fester seg hos oss ledere og fører til at vi slutter å lytte. Da ender vi opp i Einar Øklands

Pastorale
Sauene kan seie kva dei vil
Det er likt for alle
Ull ved ull blir likestillinga full
Ein sau ein røyst
Alle sauene talar difor
med ei røyst her

Sauene har sin ytringsfridom ikkje berre på beitet
Men også i slaktebilen og på slaktehuset
Ytringsfridomen krev
på ei side tilgang til fri natur
på ei anna side fri tilgang
på hørselvern
Vi er så heldige at
det har vi her.

For å utvikle saueflokken fra et “brekende kaos” til en organisasjon med funksjonell og meningsbærende kommunikasjon tror jeg vi må vinne medarbeidernes tanker og hjerter. Dette gjøres knapt gjennom “styring med hørselvern”. Dette blir mer og mer tydelig ettersom regelverket overlater stadig mer til skjønn hos virksomhet og forvaltningutøver. Med prinsippet om “minst inngripende tiltak” gjør virksomhetenes store variasjoner og ulikheter at de må behandles tilsvarende ulikt for å bli behandlet faglig og forvaltningsmessig likeverdig. I en slik virkelighet må begrepet enhetlig omdefineres fra den vanlige språklige forståelsen av ordet, nemlig likt. Hvis ikke ville siste vers bli annerledes i Øklands dobbeltbunnede dikt om

Forstanden
Forstanden – om dagen
ein høgrøysta førstemann
alltid på veg same vegen
som du og alle dei andre
om kvelden når du går inn i mørket,
ein etternølar som trøtnar og sakker etter

nappar deg lågmeldt i armen – ikkje så fort
det har jo vore ein god dag seier forstanden

nappar deg ein gong til i amen – kan vi ikkje stoppe
her – det er jo ei god natt seier forstanden
så stilnar han og nappar ikkje meir i deg
kom berre så langt
og ikkje lenger
Om du ville nå kunne du gått
frå forstanden her
Du har krefter nok

Men du roar deg her
Du er ikkje ein som går
frå ein slik god forstand
ei slik god natt
så lenge du har kraft til å sove.

Kanskje Mattilsynet skulle gjøre som Odin, holde seg med to ravner som kunne løfte seg og fly over jorden for så å komme tilbake til “Den høye” og fortelle hva de ser:

“Det var en gang et tilsyn, som hadde to ravner. Hel het en, og en het Lig…” Jeg frykter for at MATS-genererte resultatindikatorer på enhetlighet vil gi ravnene et temmelig forvrengt og vanskelig tolkbart verdensbilde.

Odin ga som kjent også fra seg sitt ene øye, for å få drikke av Mimes brønn og oppnå absolutt innsikt. Som bilde for Mattilsynet betyr det i mitt hode  at “Den høye” forstår at han på sitt ståsted er enøyd med begrenset perspektiv og derfor  må ha ravner han kan stole på, ravner som er i stand til å beskrive en verden slik at han faktisk får “absolutt innsikt”, i hvert fall et så sant bilde som mulig av en verden som forandrer seg fra dag til dag. Vi må som ledere og medarbeidere ha forståelsen av at ståstedet og perspektivet vårt alltid bare gir oss tilgang på en del av sannheten. Det man ser “fra verdensrommet” og det en ser i mikroskopet er begge deler like sant, men hver for seg like lite egnet til å beskrive helheten.

Til dette trenger vi medarbeidere og ledere som har en enhetlig og helhetlig forståelse av helhetlighet og enhetlighet og som kommuniserer på en måte som skaper omforent forståelse av verden. Slik kan også vi identifisere hvor det er forskjeller, hvilke forskjeller som ikke er legitime, vurdere og beslutte beste praksis og så gå ut og utøve beste praksis. Dette krever noe mer og noe annet enn styringsinstitutter og ditto tiltak, nemlig 1.  skape den rette kultur og de rette holdninger og 2. å etablere systemer som sikrer meningsbærende kommunikasjon og som gir lederne og medarbeiderne kompetanse og støtte slik at de kan utøve et faglig og forvaltningsmessig likeverdig skjønn på ulike saker

Måtte du ikke gå fra forstanden denne helga heller!