4. jan, 2008

Primstav eller filofax?

Godt år alle sammen, og takk for alle hyggelige (tilbake)meldinger i året som gikk!

For mange er jul og nyttår tid for å gjøre opp årsregnskap for eget liv og levned, tenk bare på hva som står i alle julebrevene du fikk. Man gjør opp status, ikke minst over de mer personlige og helt private tingene, hva man har gjort og ikke gjort, hva man burde gjort og ikke burde gjort. Og planlegger hva man skal gjøre annerledes neste år.

Man kan jo tenke seg to ytterpunkter for den slags, jeg kaller dem primstavperspektivet og filofaxperspektivet. I gamle dager var man jo svært opptatt av naturens og livets stadig repeterende syklus, og primstaven var en god huskeliste over hva som måtte gjøres når. Den representerte på mange vis oppsamlet visdom og erfaring fra det som hadde vært som rettesnor for det som skulle bli. Filofaxperspektivet innebærer på den andre siden den frihet og lettelse man kan oppleve ved å arkivere mer eller mindre vellykkede planer og nedtegnelser fra fortida og ta i bruk reine, ubeskrevede ark.

Sjøl bruker jeg både primstav og filofax… For å takle framtida må jeg forstå nåtida, og for å forstå nåtida må jeg kjenne fortida. Samtidig er det befriende å ha følelsen av å kunne starte på ny frisk. Nå gjør jeg jo egentlig det hver uke, på torsdagskveldene på leit etter hva som opptar meg akkurat da og som kunne passe for Ord for helga! Da tusler jeg sammen med Helge Stangnes inn i

Den hemmelige hagen
Lengst der inne, attom daga
Fylt av arbeid, krev og ord,
Finns det hemmelige haga
Og et hus der drømmen bor.
Ingen andre kjenner koden
Som kan åpne dør og grind.
I din hemmelige hage
Slepp det ingen andre inn.

Dit kan tankens fugla rømme
Når dem stormslått søke ly.
Der finns alter for å glømme
Og å løfte seg på ny.
Og på ettertankens stia
Stryk så mjukt en sommarvind.
Du må søke dit åleine.
Der slepp ingen andre inn.
I et skrin med lås og nøkkel
Bak et kniplingskvitt gardin
Har du gjømt en flik av livet
Som var berre, berre din.
Der ligg drømman som du eide,
Og som ingen visste om.
Der ligg lengten, der ligg håpet,
I de hemmelige rom.

I din hemmelige hage
Finns en minneblomster-eng,
Og ei stillheit du kan søke
Når du vil – og når du treng.
Der kjem livet deg til møtes
I et speil av levde år.
Men den hemmelige koden
Tar du med deg når du går.

For meg er sånne stunder helt nødvendige for å vokse og trives som menneske. Av og til lurer jeg jo på om det er noen vits i å dele det som kommer ut av det med andre, jeg vet jo ikke helt hvor slike tanker ender hen og hva som skjer der de havner. De blir som Stangnes sine

Frø i vind
Som kvite dun mot haustblå fjell
Flyg frø i vind.
Vårherre veit korrhen dem fell
Og feste finn.

Som frø i vind flyg kverdags-ord
Ifrå mi stø.
Vårherre veit om her finns jord
Førr mine frø.

Men i løvetannens naive tro på at et og annet frø må finne grobunn og klima fruktbart nok til at de får et videre liv, fortsetter jeg med å sette frø og ord på disse tankene.

Måtte dere få et godt og frørikt år!!