11. jan, 2008

Latter

En av de få egenskapene som skiller mennesket fra dyrene er evnen til å le. Et utbredt fenomen som har vært gjenstand for mye synsing, men lite alvorlig ettertanke og forskning. De klassiske filosofer avfeide fenomenet, og hensatte menneskeheten i dyster fundering over eksistensielle problemer. Et hederlig unntak var Heraklit, som på besøk i Athen prøvde å henlede Sokrates oppmerksomhet på fenomenet, men som Heraklit skal ha sagt, ”Der var det ingen som kjente meg”. Dermed ble latteren aldri noe filosofisk tema. Rennesansemennesket Piet Hein har imidlertid slått fast at

Den, som kun tar spøg for spøg
og alvor kun alvorligt,
han og hun har faktisk fattet
begge dele dårligt.

Liksom de klassiske filosofer ikke tok latteren på alvor, har heller ikke medisinere eller fysiologer vært særlig opptatt av latterens opphav, funksjon og konsekvens. Man har historisk vært mer opptatt av patogenes, det som skaper sykdom, enn salutogenes, det som skaper helse. Voltaire var så vidt innom temaet, og konkluderte for egen del med at kunsten i medisinen er å more pasienten, mens naturen tar seg av helbredelsen, men han så altså ingen forebyggende eller behandlende effekt av latteren.

Gelotologi, læren om latteren, har således ikke vært opphav til mange forskerstillinger eller professorater. Hederlig unntak, foruten vår egen professor i flirologi, Arthur Arntsen, er William Fry ved Stanford University i USA. Forskningen har vist at når vi ler spennes magemusklene, mellomgulvet trekker lungene sammen og luft skyves støtvis ut gjennom munnen med en hastighet på opptil 100 km/t med en frekvens på 288 hertz. Pulsen går opp til 120, blodgjennomstrømningen øker markant og 17 ansiktsmuskler settes i bevegelse. Blodet til hjernen avkjøles, samtidig som venstre hjernehalvdel stimuleres og gir oss en lykkefølelse. De biokjemiske prosessene bremser stresshormoner som cortisol og adrenalin, mens produksjonen av lykkefrembringende morfin — endorfiner — blir stimulert. I løpet av 6 sekunder slapper skjelettmuskulaturen av. Ett minutt med latter tilsvarer 45 minutter med avspenningsøvelser og er nesten like effektfull som en orgasme. Hvorfor i all verden ler vi ikke mer??

Hva som utløser den ekte latteren er imidlertid ukjent, og kommer nok til å forbli det i overskuelig framtid. Den er en spontan, sterkt emosjonell reaksjon på høyst variable stimuli og som er forårsaket av og/eller forårsaker aktivitet i en rekke sentre i hjernen. Den ekte latteren er også en kraftfull sosial institusjon, knyttet til trygghet, tillit, aksept og inkludering. Victor Borge sa en gang at en latter er den korteste avstand mellom to mennesker. Og Shabana Rehman:

Latter
Det er ingen krig
ingen kamp
det er en gave
en visjon om
forsoning, om latter

Om latteren som
forlenger livsgleden
som inkluderer.

Om endelig å akseptere
seg selv og den andre
som det mennesket man er
og ikke bare det
kulturelt-religiøse produktet.


Som mange andre energikilder er den imidlertid blitt utnyttet også som våpen til mer taktiske formål, i forbindelse med for eksempel sarkasmer og karikaturer. Ironien som utløsende stimulus befinner seg vel i et slags ingenmannsland, eller begge steder.

Jeg er et menneske med få leveregler. En av dem er at jeg ler av meg selv før andre gjør det. det tar brodden av de fleste tabber. Hvordan du tar det har stor betydning for hvordan du har det, og humør, latter og evne til å se muligheter er sentrale elementer i en strategi for et positivt framtidssyn. Piet Hein slår jo fast at

Det er utroligt
Et ord om menneskets muligheder

Jeg tror, at tro på egne grænser røver
os vore sande muligheders land.
Jeg tror på den almægtighed, vi øver
på langfærd over egen himmelrand

Jeg tror, at den erkendelse er sand
og rummer al den visdom, vi behøver:
Det er utroligt, hvad man ikke kan,
når man af ærlig vilje ikke prøver


Utfordringen er for de fleste å kunne bevege seg selv til den rette positive tankegang. André Bjerke opplever dette i

Den hemmelige sommer
Den kan stråle deg i møte som en gunst du ikke fatter,
hvor naturens dør et øyeblikk har åpnet seg på gløtt;
i et smilehull, i gjennomsiktig gress og barnelatter,
og du vet: det er den hemmelige sommer du har møtt.
Den er plutselig som vinden, uberegnelig som livet; den kan komme i november, spille opp i februar!  Den er bildet du kan male, den er diktet du kan skrive når et spørsmål du har stilt, har født musikk i deg som svar.
Slik en sommerfugl flyr inn det åpne vindu i din stue som et flyvebrev fra natten – som en øm billet d’amour -, kan den hemmelige sommer flagre gjennom deg i nuet som en kjærlighetserklæring med Vårherres signatur.
En strøm blir løsnet opp i deg, en kilde du lot fryse, og tyngdeløs er sjelen blitt som fnokk av løvetann, som edderkoppens flyvetråd, som bølgens lek med lyset, en glitrende treenighet av rytme, lys og vann!
Den hemmelige sommer! Overalt er den tilstede som mulighet i tingene, sådd ut i dem som frø.  Under smerten i naturen er reservene av glede.
Under døden er den skapende protesten mot å dø.
For vel er døden kreditor – og smerten eller nøden eller angsten er de avdrag du betaler på din gjeld, men hvert øyeblikk ditt overskudd har kjøpt deg fri fra døden, er den hemmelige sommer blitt en tilstand i deg selv!


Så hvorfor ikke utforske disse mer obskure kreftene i deg selv en gang i blant? Skadelig er det i hvert fall ikke!

Måtte dere alle få en latterfylt helg!

Nyeste kommentarer

24.03 | 17:42

"Vele og kamb" - Stjert og kam på hanen

23.01 | 15:19

Et dikt av Halldis Moren Vesaas begynner slik:
‘ Kva er stort, og kva er lite no?‘
Hva heter diktet? Kan du gjengi det for meg?

15.12 | 11:01

Hva betyr kamb

23.01 | 22:37

Så fin side!

Del denne siden