5. des, 2008

Om vennskap

På livets vei møter mange slags mennesker. De fleste angår deg tilsynelatende i liten grad, men jeg tror at perspektivet på livet i stor grad blir påvirket av totalsummen av inntrykk, som et komprimert syn på hvordan mennesker ”er”. Av og til tar jeg meg i å undres på hvilket grunnlag enkelte velger sine venner. Akkurat der er jeg temmelig nøye! Som Piet Hein som mener at

Alle folk er værd at kende
Der er folk
man bør kende
en snip av,
så man ved
hvad man ikke
går glip af.

For meg er venner de som bryr seg, og bryr seg om meg, som ser meg som det jeg er og godtar det. De støtter og gir energi, og vet de får det samme tilbake, uten annen ”kontrakt” eller avtale enn den at vi naturlig er der for hverandre. Sidsel Mo Maartmann beskriver disse menneskene i

Livets ansikt
Så vennlig du er
så rolig og varm
med åpne hender
og kjærlig sinn
gir du andre verdighet
deler raust ut
smil og glede
som lyden av vare toner
lar du mykt lys falle på andre
Så godt å leve i dette skinnet
slikt lys nærer det gode
slik vennlighet skaper vakker sorg
tiner frost
og føder smilerynker i livets ansikt

Jeg tror de fleste mennesker har dette i seg, men at ”frykten” for å bli såret eller skuffet av andre hindrer dem i å kunne leve ut dette potensialet hos seg selv og andre. Mange klok av skade kanskje. Men jeg tør likevel ikke la være, å leve livet bak en mur, et panser, er ikke noe helt liv! Og det rare er at når jeg lar masken falle, opplever jeg nesten alltid at den andre senker guarden og åpner seg. Har du prøvd det??

Måtte dere få en maskefri helg full av smilerynker!