29. mar, 2017

Om vennskap

Det kan ofte synes som om det har gått inflasjon i begrepet «venner». At din verdi måles i antall «likes» og «venner» på sosiale media. For meg er venner noe langt mer betydningsfylt, de som bryr seg med og bryr seg om meg, som ser meg som det jeg er og godtar det. De støtter og gir energi, og vet de får det samme tilbake, uten annen kontrakt eller avtale enn den at vi naturlig er der for hverandre og vil hverandre vel.  Det kan oppstå blant de mest umake par! Sidsel Mo Maartmann beskriver disse menneskene i

Livets ansikt
Så vennlig du er
så rolig og varm
med åpne hender
og kjærlig sinn
gir du andre verdighet
deler raust ut
smil og glede
som lyden av vare toner
lar du mykt lys falle på andre
Så godt å leve i dette skinnet
slikt lys nærer det gode
slik vennlighet skaper vakker sorg
tiner frost
og føder smilerynker i livets ansikt

Jeg tror de fleste mennesker har dette i seg, men at sårbarheten det medfører og frykten for å bli såret eller skuffet av andre hindrer dem i å kunne leve ut dette potensialet hos seg selv og og dermed utløse det hos andre. Mange klok av skade, kan så være. Men jeg tør likevel ikke la være, alternativet er uholdbart, å leve livet bak en mur, et panser, er ikke noe helt liv! Og så er det er inste grind, litt varierende etter relasjonen, som sier "Hit og ikke lenger. Foreløpig ..."