15. mai, 2017

Frels væla!

Min ungdomstid, slutten av 60-årene og begynnelsen av 70-årene, var sterkt preget av studentopprøret, med et kritisk blikk på det bestående og med solidaritet med og mellom bevisst og ubevisst "ufrie". Pendelen har siden den gang slått ut i andre retninger, men de seinere årene har det begynt å dukke opp litt flere "frels væla!"-grupperinger igjen. Og det trengs flere sånne! (selv om alt for mange er altfor smale til å bringe verden vesentlig framover ...).

Kanskje på tide med en liten wake up call igjen? Vi er i ferd med å få et samfunn som idealiserer og dyrker det perfekte og vellykkede mennesket, og samfunnsbærende verdier og holdninger blir borte mellom selfies, rosabloggere og cup cakes... Har du noe eller noen du synes noen burde stå opp for? Hva med å gjøre noe for det selv? Om ikke storme ut og brøle "Opp alle jordens bundne trelle", så kanskje bli med på en aldri så liten menneskesaksbevegelse? Bidra til en annerledes

Frigjeringsrørsle

Kom, la oss vere askeladdar i verden
og bryte opp frå sløvande peiskrok-vanar

finne nye omvegar og snarvegar
litt meir fantasi og vågemot

ikkje for å målbinde prinsesser
og ta halve riket frå dei

men for å utfri villførte prinsesser
bundne til roller i berget det grå

- kva hjelper det om rokken er av sølv
det gror mose på alle slags troll -

berre frie prinsesser kan utfri prinsar
som er fanga i falske utfriarroller:

                         *

Det finst prinsar som aldri kjem lenger
enn til sverdet bak døra
dei svingar og svingar til den store medalje

andre prøver å klive glasberget
dei mest iherdige knuser det i farten
prinsessa sit att med glasskår i fanget

somme har det med å rive ned hekkar
lure seg inn i svale rosehagar
og forstyrre sovande prinsesser

så suser dei av garde på kvite hestekrefter
med eit fast grep om henne, men ho
hadde tenkt seg ein heilt annan veg

                         *

kom og gå ut på dei nye vegane
med livsnær og nærande niste i sekken:

eit godord, ein visestubb, og den magiske nøkkel
til det indre og verkelege Soria Moria

den tar vi med og det tar vi med
alltid godt å vite kva ein treng

men ingen sverd til å halshogge troll med
trolla må sprekke når sola renn

den store frigjerings-ferden er eit eventyr
som aldri, aldri er ute

og er vi ikkje levande ennå
så kan vi bli det

     - Åse-Marie Nesse, «Nomadesongar», 1978