1. des, 2017

Hold sinnet ditt mjukt!

Livet leves forlengs, men må forstås baklengs, er det blitt sagt. Da er det kanskje grunn til å lytte litt ekstra til den djupt grunnende og reflekterende Hans Børli når han beskriver hverdagen og hvorledes vi vil se på den når tiden er løpt ut:

Hverdagen
 Vent til stengetid i verden. Vent
til de blinker med lyset
i alle larmende vertshus og
portieren bukker de siste
prominente gjester ut.
                                         Da
hekter hverdagen av seg
det skjoldete forkleet
og lukker seg stille ut tjenerinngangen.
Går ut på de stilnende veiene
under de fykende stjernene
for å finne deg heime.

Og pluselig skinner et lys,
pluselig ser du alt du ikke så -
Gråheten viker for en glans
av gammel heraldikk;

Hverdagen er en fyrste i eksil,
en kjøkkenhåndlanger av
kongelig byrd.

    Hans Børli, «Vindharpe», 1974

N’Hans gir oss også mange oppskrifter på hvorledes vi kan kalle denne fyrsten tilbake fra eksil. For ham handlet det om å være åpen og undrende, å se det vakre og spennende ikke minst i de små, hverdagslige og nære ting, men også å ta inn over seg det som ikke umiddelbart føles så bra . Skal vi tolke ham litt fritt er naturopplevelser en av de beste medisiner.

Han har en god oppskrift på å få hverdagen fram fra sitt indre eksil: 

  Hold sinnet ditt mjukt!
- Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

    Hans Børli, «På harmonikk», 1991