7. des, 2017

Fake views

Det er fascinerende å iaktta småbarns utvikling, hvordan de observerer omverden og lærer, ikke minst når de blir bevisst sitt eget jeg og den første trassalderen melder seg: Meg! Meg!! Meg!!! Dette er naturlige utviklingsfaser som alle, i hvert fall de fleste, må igjennom for å bli «menneske». Problemene oppstår når enkelte ikke kommer seg ut av denne narsissistiske, selvsentrerte bobla med sin forvrengte virkelighetsoppfatning, men forblir der ut livet. Jo mer man prøver å «belære» dem, jo staere og pågående synes de å bli:
 
 
Det lille lyset
Det lille lyset,
ditt eget brennende sinn,
blender deg:
Den som går
med løkt i mørket,
han ser ikke stjernene.


Ekstra farlig er dette når de får makt, og ethvert forsøk på virkelighetsorientering av den ensporedes fake views avfeies med «fake news». Da er galskapen løs for alvor!

Selv om man kommer seg over trassalderen(e) og modnes, er det vanskelig nok å være menneske. Sosialiseringen har mange motkrefter, og det er fort gjort å reise seg sin egen

Skammens mur
Alle er vi ensomme. Alle
behøver vi hverandre, likevel
er grensen mellom menneske og menneske
altfor ofte lukket og stengt
med rusten piggtråd av mistro.
Hva er det vi så skinnsykt vokter over
der innerst i sinnets mørke?
Våre mugne nederlag? Svakhet
vi kaller styrke? Checkpoint’ene
langs vår indre Berlin-mur?
       Kunne vi bare
åpne grensene for hverandre!
Da ville Krigen dø
og Skammens mur forvitre
under klatrende blomster
       Dette sier jeg
som alltid voktet mine grenser
fra vakttårn av mistenksomhet.

     Hans Børli, «Frosne tranebær», 1984

Mange av oss kjenner seg nok igjen i dette bildet. Det hadde gjort seg med et lite sinnets "glasnost" nå i førjulstida, la deler av muren falle, eller hva??