21. okt, 2015
Det var bare tre-fire ord;
mor sa dem en gang
bøyd over oppvaskbenken en blåsende høstdag
da lafteknutene ulte som sjuke hunder
og visne lønneblar håndhilste på nordavinden
utenfor de sprukne rutene.
Bare noen små menneskeord –
Jeg kan ikke huske dem lenger,
bare den slitte glansen i dem,
som i handtak av tre og messing, eller
de svarte rullesteinene
de knuste salt med i gamledager.
De ble borte for meg et sted på veien .
Har noen sett tre - fire små menneskeord
med glans som slitt messing?
Hans Børli, "Vindharpe", 1974
Nyeste kommentarer
24.03 | 17:42
"Vele og kamb" - Stjert og kam på hanen
23.01 | 15:19
Et dikt av Halldis Moren Vesaas begynner slik:
‘ Kva er stort, og kva er lite no?‘
Hva heter diktet? Kan du gjengi det for meg?
15.12 | 11:01
Hva betyr kamb
23.01 | 22:37
Så fin side!
Del denne siden