20. nov, 2015
Det lakker mot kviltid. – Jeg hogger
en tørrved-strangle og trår
gjennom fonnene bort til gropa
der sekken og kaffekjel’n står.
En meise har hoppet i snøen
over den nedføkne eldsta’n,
brutt en forseglet evighet.
Så rørende spinkle runer –
små skrifttegn fra Guds alfabet.
Et brev fra livet. Jeg leser
i lys av en himmels fred:
Hold elden din ved like.
La ikke glørne snø ned!
Hans Børli, ""Jeg ville fange en fugl", 1960
Elisabeth Lunder
21.11.2015 09:15
Fint vinterdikt. Retteprrogrammet vil ha vinterdikt til vinterdekk. Det er nok mer vanlig å skifte dekk enn lese poesi. Takk til budøren for å bringe poesi tilbake til oss!
Nyeste kommentarer
24.03 | 17:42
"Vele og kamb" - Stjert og kam på hanen
23.01 | 15:19
Et dikt av Halldis Moren Vesaas begynner slik:
‘ Kva er stort, og kva er lite no?‘
Hva heter diktet? Kan du gjengi det for meg?
15.12 | 11:01
Hva betyr kamb
23.01 | 22:37
Så fin side!
Del denne siden