29. jan, 2016
Det lir mot kvelden.
Jeg står ei stund og stør meg på solfallshøgda.
Ser langsynt mot øst
der de blå morgenåsene
synker bort i skymningen.
Så foter jeg videre vestover.
Hekter ei stjerne ned fra himmelen
og bær’ den som ei løkt i handa,
lyser meg djupere og djupere inn i nattlandet
der min synlige skikkelse
skal løse seg opp og drive bort som
en røyk i vinden.
Men stjerna jeg bær’ i handa
skal lyse for deg
lenge,
lågt over åsen i vest.
Hans Børli, "Frosne tranebær", 1984
Nyeste kommentarer
24.03 | 17:42
"Vele og kamb" - Stjert og kam på hanen
23.01 | 15:19
Et dikt av Halldis Moren Vesaas begynner slik:
‘ Kva er stort, og kva er lite no?‘
Hva heter diktet? Kan du gjengi det for meg?
15.12 | 11:01
Hva betyr kamb
23.01 | 22:37
Så fin side!
Del denne siden