9. jan, 2016

Hverdag

Jeg ble sulten.
Jeg satte meg i måsan
og åt.
Visste forunderlig grepet
at dette var brød,
dette var korn som suste
over åkrene i sommer.

Jeg ble tørst.
Jeg knelte ved bekken og drakk.
Kjente hvordan vatnet smakte svalt
av seljuliene ved Skårlisjø.

Jeg ble sliten.
Jeg la meg på jorda.
Lå og hørte en fugl lokke på maken
mens trærne lutet seg mot hverandre
og hvisket i kveldsbrisen.

Jeg var lykkelig.
Jeg lukket øynene
og så et bilde fra barndommen:
Ei dør som var blåst opp
så sol skinte innover et slitt jordgolv—

Hans Børli