25. jan, 2017
Underlig med skogtjenna.
Jeg ser nødig ned i
det svarte blikket
på vindstille dager om sommeren.
Det minner meg altfor mye om
noe i meg sjøl.
Så speilende stille. - Du ser
skyer og blått og fugler i djupet.
Men gjennom denne skjære
himmelspeilingen
bryter et grumset bunnsyn: konturene av
grønskesleipe søkke-stokker i gjørmen
hvor igler og vasskalv kryper omkring i
sitt blinde bunnliv.
Men gudskjelov - få dager
er uten vind. Det er dèt som gjør
hjertets strandliv utholdelig
i verden: Vind
som kruser yta, vind
som blander himmel-lys
og avgrunns-skygge
til grått, - et slør
over djupene.....
Hans Børli, "Brønnen utenfor Nachors stad", 1966
Nyeste kommentarer
24.03 | 17:42
"Vele og kamb" - Stjert og kam på hanen
23.01 | 15:19
Et dikt av Halldis Moren Vesaas begynner slik:
‘ Kva er stort, og kva er lite no?‘
Hva heter diktet? Kan du gjengi det for meg?
15.12 | 11:01
Hva betyr kamb
23.01 | 22:37
Så fin side!
Del denne siden