20. okt, 2015

Hestene står i regnet

Når mitt sinn er fylt av drømmer,
mere dunkle, mere fjerne enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette mellom tunge fjell, som her.

Stå og kjenne kroppen suge dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger, som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av sødme, sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet, lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare VÆRE og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.

Astrid Hjertnes Andersen, "De unge søylene", 1948