Fra en budørs bekjennelser
31. okt, 2015
og ho tek fram sine hender
og så retter ho litt på røynda
litt
så mykje som ho kan
og så er røynda litt betre
slik held ho fram
minutt for minutt
det hender ho vert trøytt
men ho gjev seg ikkje
ho held berre fram
og sjølv når ho legger hendene ned
og søv og kviler
og er borte
for alltid borte
held rørsla hennar fram
Jon Fosse, «Stein til stein», 2014