20. okt, 2015

Den hemmelige hagen

Lengst der inne, attom daga
Fylt av arbeid, krev og ord,
Finns det hemmelige haga
Og et hus der drømmen bor.
Ingen andre kjenner koden
Som kan åpne dør og grind.
I din hemmelige hage
Slepp det ingen andre inn.

Dit kan tankens fugla rømme
Når dem stormslått søke ly.
Der finns alter for å glømme
Og å løfte seg på ny.
Og på ettertankens stia
Stryk så mjukt en sommarvind.
Du må søke dit åleine.
Der slepp ingen andre inn.
I et skrin med lås og nøkkel
Bak et kniplingskvitt gardin
Har du gjømt en flik av livet
Som var berre, berre din.
Der ligg drømman som du eide,
Og som ingen visste om.
Der ligg lengten, der ligg håpet,
I de hemmelige rom.

I din hemmelige hage
Finns en minneblomster-eng,
Og ei stillheit du kan søke
Når du vil – og når du treng.
Der kjem livet deg til møtes
I et speil av levde år.
Men den hemmelige koden
Tar du med deg når du går.

Helge Stangnes, "Frø i vind", 2003