20. okt, 2015

Den hemmelige sommer

Den kan stråle deg i møte som en gunst du ikke fatter,
hvor naturens dør et øyeblikk har åpnet seg på gløtt;
i et smilehull, i gjennomsiktig gress og barnelatter,
og du vet: det er den hemmelige sommer du har møtt.
Den er plutselig som vinden, uberegnelig som livet; den kan komme i november, spille opp i februar! Den er bildet du kan male, den er diktet du kan skrive når et spørsmål du har stilt, har født musikk i deg som svar.
Slik en sommerfugl flyr inn det åpne vindu i din stue som et flyvebrev fra natten – som en øm billet d’amour -, kan den hemmelige sommer flagre gjennom deg i nuet som en kjærlighetserklæring med Vårherres signatur.
En strøm blir løsnet opp i deg, en kilde du lot fryse, og tyngdeløs er sjelen blitt som fnokk av løvetann, som edderkoppens flyvetråd, som bølgens lek med lyset, en glitrende treenighet av rytme, lys og vann!
Den hemmelige sommer! Overalt er den tilstede som mulighet i tingene, sådd ut i dem som frø. Under smerten i naturen er reservene av glede.
Under døden er den skapende protesten mot å dø.
For vel er døden kreditor – og smerten eller nøden eller angsten er de avdrag du betaler på din gjeld, men hvert øyeblikk ditt overskudd har kjøpt deg fri fra døden, er den hemmelige sommer blitt en tilstand i deg selv!

Andre Bjerke, "Den hemmelige sommer", 1955