20. okt, 2015

Våroffer

Jeg gir meg over til de grønne sletter.
De lange myke linjene som bølger
og risler med sitt spirekorn i vinden.
Jeg bøyer meg for vårens unge bjerker
som er så smale og så danselette
mot graners dragende mysterium.
Jeg ser dem godt. Den nye sommers kyr
som gresser stille under hedningmånen.
Den sorte hoppen som står vakt i gresset
for vårens barn. Den fløyelsbrune folen.
Og du min elskede som deler med meg
din vår ditt åndedrag og dine drømmer
vil møte meg i dette høye lyset.
Hvor alt av kjærlighet er dypest sammen

Astrid Hjertenæs Andersen