20. okt, 2015

Dikt

Mødrenes land
Ganske enkelt en mor
og et lite barn og hva så
når ingen ord er til
må det kanskje skrives ned med pilegrener
eller med bølgeslag eller med stumme
nordlysflammer
for de taler et annet sprog
og de bor i et annet land,

der kilder plutselig kan springe frem
i gatene mellem to tog
og postbudet kommer med brev fra himmelen
— på en torsdag, for det er mødrenes land
bortenfor alle fjell og midt iblant oss
mellem skjenselen og trafikklysene

der skyene plutselig kan åpne seg
og drysse ned hvite krysantemer
og vinterens fattigste spurv
ha nattergalens strupe.

Sult og tørst er kommet langt
men lebene er salige.
Selv i nattens hamrende uro er det en ro
som ikke gatene, ikke
jernbaneundergangene kjenner
og hjertet er uten frykt.

Rolf Jacobsen, "Stillheten efterpå — — —", 1965