20. okt, 2015

De har reist

De har reist. Vi rusler
hver for oss fra rom til rom, plukker opp
smil belagt med bladgull, nysilte godnattkyss
og friske levninger etter samtaler:
Alt sammen
en eufoni av putrende liv ennå til stede
som skimt i krokene
og stofflig gjennomsiktighet rundt spisebordet.

Jeg legger kinnet mot puten i en uoppredd seng.
Søvnstriper
skimrer ennå solforgylt
langt nedover blå havdyp.
På fjerne og lave breddegrader
vedblir hvite drømmer
å bygge korallrev.

Ute skumrer det. Myriader av luft
forsøker å tette omrissene
av dem som har reist.
Hvert hull forblir kroppsvarmt åpent.
Og slik kommer de som har reist
til å nikke med små skritt.
Innover oss.
Lenge etter at de har reist.

Kolbein Falkeid