17. okt, 2016

Nå

(Utdrag)
I
Drømmen om i går
viste seg støtt å være et moselik
når det ble spadd opp fra myrene i hjertet.
Som Tollund- og Grauballemannen
unngikk den formulding der nede. Den holdt seg
forbausende godt. Hjertekappen utsondret humussyre
og kledte den i perlemor for at den ikke skulle verke.
Men hver gang vi dykket etter den
og tok den med til dagslyset
smuldret den bort mellom fingrene på oss.


Drømmen om i går
var en blindgjenger: litt ueksplodert tid,
en kortmelding fra den andre siden av bordet
lenge etter at makker var død.

II
Virkeligheten er nå.
Hvert sekund er en frekk løvetann
som sprenger asfalten i øynene våre.
Kaster vi ugrasdreperen og pusser pupillene,
kan vi plukke hele kvaster av øyeblikk.

…..

VIII
Nå er du. Her og nå.
Det er nå du sitter i cockpiten
og har ansvaret for at jorda når frem
til neste generasjon.
Det er nå du kan slå i bordet
og si hva du mener. Det er nå
du kan lese gressets lette kursiv i vinden,
trærnes eldgamle stavelser og dyreblikkets
mening om justismord.

Ja, her og nå. Det er nå
minstejenta puster godnattkysset
på kinnet ditt. Det er nå
du står på fyrdørken og kan skufle
venners ord, morgenlys og nytraktet kaffe
innunder kjelene
så det damper og går.

Vent ikke på drømmen om i morgen, kamerat.
Sleng lassoen rundt hornene på den,
hal inn
og hiv den over ende.
Det er nå du har sjansen. Her og nå.
Bare her og nå.

Kolbein Falkeid, "Redningsforsøk", 1983