4. sep, 2009

Sommerminner

Sommerferie er tida for å lade batteriene og pleie familie, venner og gode sysler. I år klarte jeg å skaffe meg ekstra lang sommerferie, og har fått med meg mange og minnerike opplevelser. Jeg fikk tilbragt mye tid med venner og mine gamle foreldre. Sentralt stod likevel som alltid fjellet, det er noe med utsynet, de store viddene og toppene som gjør noe helt spesielt med meg!

Som Rolf Jacobsen må jeg bare ha

- Mere fjell
Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi velvettet snart,
så fort som allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre –
fjell.
Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noe å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.

Jeg trives med fjell.
De lager horisonter
med store hugg i,
som de var smidd av smeder.
Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå
helt siden Haralds-tiden.
Den sto her da de spikret en arming fast til korset.
Som nå. Som nå.
Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
bratte pannen
uten tanker i. Den sto her
under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
som landemerke for din død, din uro,
kanskje dine håp.
Så kan du gå derbort og holde i noe hardt.
Noe gammelt noe. Som stjernene.
Og kjøle pannen din mot den,
og tenke tanken ut.
Og tenke selv.

En av de mer spesielle opplevelsene var Naturvernforbundets slåttekurs, hvor jeg fikk frisket opp barndommens erfaringer med ljå, hesjing og plante- og dyrelivet i kulturlandskapet. Slo også til som fellesskapets brødbaker , bakte i en gammel steinovn som først måtte sprengfyres i to tre timer!!

Den største nye opplevelsen var likevel debuten som budør. Det er, for den som ikke skulle vite det, det mannlige motstykket til budeie. Jeg fikk nemlig være med å stelle 21 mjølkekyr på en gammel støl. For en gammel dyrlege var det både morsomt og vemodig. Som dyrlege ble jeg jo sjelden ordentlig kjent med den enkelte pasient, men på stølen fikk jeg se hvor sterke og forskjellige personligheter kyrne kunne ha. Forelsket meg litt i ei lita førstekalvsku, Fiona, som bare var utrolig! Snill, folkekjær, men bestemt og tydelig slik unge damer bør være….

Så nå lengter jeg bare etter mer fjell!