28. nov, 2017

Rosebusk etterlyses!

Ill.: "Kvinne og rosebusk", Sigurd Eriksen (1884-1976)

Denne ukas prosjekter er ny hesteboks til lille Tilda, selskapsdamen til islendingen Blida, samt nye grinder til sauegjerdet. I kulde og snøvær er det godt å ha slike innendørssysler. Så også i går kveld, jeg snekret grinder i fjøset mens allerkjæresten flidde hos hestene og ryddet opp i rotet jeg hadde skapt. Tilsynelatende i hvert vårt tause, parallelle univers, men likevel ga det meg en veldig god følelse: Noen, jeg har forlengst glemt hvem, har sagt at arbeid er kjærlighet gjort synlig.

Men: Vi mennesker (les: i hvert fall Nils Ole) er i all vår ordrikdom elendige til å sette ord på følelser, spesielt de store, de inderlige, de som burde få styre livet vårt. Kanskje føles ordene for fattige, upresise eller til og med for svulstige til at vi er komfortable med å bruke dem. Vi (les: de fleste av oss ...) er dessuten redde for å blottstille oss og bli sårbare. Men dette usagte har motsatt virkning, det tolkes av de fleste (tror i hvert fall Nils Ole, men på seg selv kjenner man jo ingen andre ...) som likegyldighet eller til og med som misnøye. Dermed blir livet atskillig fattigere! Både for den som tier og den som ikke får høre.

Jeg har et hemmelig smykkeskrin, et sted der jeg gjemmer min kosteligste perler, ord og vendinger som gir stor glede og mening. En av de vakreste har lyrikeren, kunstneren og mennesket Georg Johannesen laget: "Innerst i hjertet mitt har jeg min forstand." Denne forstanden forteller meg at jeg skal vise at jeg setter pris på på all den kjærlighet som mine nærmeste gjør synlig gjennom arbeid og handling, og å selv sette ord på kjærligheten og de andre følelsene. Men tunga blir som regel vissen i munnen når jeg prøver. Ordene faller lettere på plass via tastaturet ...

Tenk om det i stedet fantes noe jeg kunne gjøre! Som

Å henga hjarta sitt på ein rosenbusk
Den som elskar
har tankar med kvite segl,
fylte av solvind,
har sommarlandskap å vandra i
og mjuk mose
å kvila i.
Stundom
kjenner han ein ustyrleg trong
til å hengja hjarta sitt
på ein rosenbusk
fordi det kjennest så rødt
og så vakkert.

       Alf A. Sæter, "Å henga hjarta sitt på ein rosebusk", 1990

 Men hvor finner vi slike rosebusker??